Hva bør du egentlig ha hjemme hvis strømmen går, vannet forsvinner eller du ikke får handlet som normalt? Norske myndigheter anbefaler at flest mulig skal være forberedt på å klare seg selv i én uke. Her får du en praktisk sjekkliste for beredskapslageret – fra vann og mat til varme, radio, lys og førstehjelp.
De fleste av oss er vant til at strøm, vann, mobilnett og betalingsløsninger bare fungerer. Men ekstremvær, ulykker, tekniske problemer eller andre kriser kan gjøre at viktige tjenester blir borte i kortere eller lengre perioder.
God egenberedskap handler derfor ikke om å forberede seg på én bestemt type krise. Det handler om å kunne dekke de viktigste behovene dine dersom hverdagen plutselig ikke fungerer som normalt.
Hvor lenge bør et beredskapslager vare?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at flest mulig skal være forberedt på å klare seg selv i én uke.
Det betyr ikke at du nødvendigvis må kjøpe inn et komplett beredskapslager på én gang. Mye av det du trenger har du sannsynligvis allerede hjemme.
Start med det viktigste: vann, mat, varme og muligheten til å få informasjon. Deretter kan du bygge opp lageret litt etter litt.
Sjekkliste: Dette bør du ha i beredskapslageret
DSBs råd kan grovt deles inn i fire områder:
Mat og vann
- Rent drikkevann
- Mat som tåler lagring i romtemperatur
- Mulighet til å tilberede mat uten strøm
- Mat og vann til kjæledyr
- Litt kontanter og flere betalingskort
Varme og lys
- Varme klær
- Pledd, dyner eller soveposer
- Fyrstikker og stearinlys
- Alternativ oppvarming hvis det er mulig
- Lommelykt eller hodelykt
Informasjon og strøm
- DAB-radio som fungerer uten strømnettet
- Batterier
- Ladet batteribank
- Viktige telefonnumre skrevet ned på papir
Helse og hygiene
- Legemidler du er avhengig av
- Førstehjelpsutstyr
- Jodtabletter for gruppene myndighetene anbefaler dette til
- Håndsprit, våtservietter og toalettpapir
- Bleier, bind, tamponger og andre personlige hygieneartikler
Men hvor mye trenger du egentlig – og hvilket utstyr er mest nyttig?
1. Start med vann – rundt 20 liter per person
Vann er noe av det aller viktigste i et beredskapslager.
DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Det skal bidra til å dekke minimumsbehovet for én uke dersom vannet i springen blir borte eller ikke kan drikkes.
For en familie på fire betyr det rundt 80 liter vann.
Du trenger vann både til drikke og matlaging, og noe vil også gå til hygiene.
Vannet kan lagres på rene kanner eller flasker. Har du liten lagringsplass, er det bedre å lagre noe vann enn ingenting.
2. Ha mat for én uke
Et beredskapslager bør inneholde mat som tåler å stå i romtemperatur og som familien faktisk liker å spise.
DSB trekker blant annet frem:
- knekkebrød
- havregryn
- hermetiske bønner og linser
- påleggshermetikk
- energibarer
- tørket frukt
- nøtter
- kjeks
- sjokolade
- honning
Du kan også ha pasta, ris, posesupper, middagshermetikk og frysetørret mat, men husk at noe av dette krever både vann og oppvarming.
Et enkelt tips er å handle før du går helt tom. Da kan en del av beredskapslageret bestå av matvarer dere bruker og erstatter fortløpende.
3. Tenk gjennom hvordan du skal lage mat uten strøm
Har du mat som må kokes eller varmes, trenger du også en plan for hvordan du skal tilberede den hvis komfyren ikke virker.
DSB anbefaler blant annet grill, kokeapparat eller stormkjøkken som en del av egenberedskapen.
Et alternativ er BioLite CampStove 2+, et vedfyrt stormkjøkken som bruker kvister eller pellets som brensel. Varmen fra bålet omdannes samtidig til strøm som kan brukes via USB.
Det finnes også en komplett variant med grill, vannkoker og presskanne.
Et stormkjøkken er ikke bare beredskapsutstyr – det kan også brukes på tur. Det gjør det enklere å velge utstyr som faktisk kommer til nytte også når det ikke er krise.
Viktig: Følg alltid produsentens sikkerhetsanvisninger og bruk koke- og grillutstyr på steder det er beregnet for.
4. Sørg for at du kan få informasjon
Hvis strømmen går samtidig som mobilnettet eller internett svikter, kan mobilen raskt bli langt mindre nyttig.
Derfor anbefaler DSB å ha en DAB-radio som fungerer på batterier, sveiv eller solceller.
En nødradio kan være spesielt praktisk fordi den kombinerer flere beredskapsfunksjoner i én enhet.
Sangean MMR-88 kan for eksempel lades med USB, solcelle eller håndsveiv. Den har DAB+ og FM samt innebygd LED-lykt med SOS-funksjon.
For deg som ønsker flere funksjoner, har Sangean MMR-99 i tillegg Bluetooth, lommelykt og nødalarm.
Det viktigste i en beredskapssituasjon er likevel ikke flest mulig funksjoner, men at radioen kan brukes når strømnettet er nede.
5. Husk lys
Et strømbrudd merkes ekstra godt når det blir mørkt.
DSB anbefaler lommelykter eller hodelykter som fungerer med batterier, sveiv eller solceller.
Ha gjerne lysutstyr på et fast sted som alle i familien kjenner til. Det hjelper lite å eie en god lommelykt dersom ingen finner den når huset plutselig blir mørkt.
Sjekk også batteriene med jevne mellomrom.
Har nødradioen din innebygd lys, får du en ekstra lyskilde i samme produkt.
6. Ha en plan for å holde varmen
Et langvarig strømbrudd om vinteren kan gjøre boligen kald.
Ha derfor tilgjengelig:
- varme klær
- ullundertøy
- gode sokker
- pledd og dyner
- soveposer dersom du har det
Har du peis eller vedovn, bør du også ha ved tilgjengelig.
DSB anbefaler at personer som ikke har alternativ oppvarming vurderer på forhånd hvor de kan dra dersom boligen blir for kald. Det kan for eksempel være familie, venner eller naboer med en annen oppvarmingsmulighet.
Elektriske varmetepper og andre elektriske varmeprodukter kan være behagelige i hverdagen, men er naturligvis ikke en løsning dersom strømmen allerede har gått.
7. Førstehjelpsutstyr hører hjemme i beredskapslageret
Et godt førstehjelpssett bør være lett tilgjengelig også til vanlig.
I en beredskapssituasjon kan det ta lengre tid å få hjelp, og derfor er grunnleggende førstehjelpsutstyr en viktig del av lageret.
Skandinavisk Førstehjelp Beredskapspakke samler førstehjelpssett, redningsfolie og HLR-maske med enveisventil og filter i én pakke.
Men utstyret er bare én del av beredskapen. Det er også nyttig å vite hvordan det skal brukes.
Sjekk førstehjelpsutstyret med jevne mellomrom og erstatt produkter som har gått ut på dato eller blitt brukt.
8. Ha strøm tilgjengelig til det viktigste
DSB anbefaler også batterier og en ladet batteribank.
Tenk gjennom hvilke enheter du faktisk trenger dersom strømmen forsvinner.
Mobiltelefonen vil ofte være viktigst, men husk at mobilnett og internett også kan slutte å fungere. En powerbank erstatter derfor ikke behovet for en radio som kan motta informasjon uavhengig av internett.
Har du utstyr med oppladbare batterier, bør det også være ladet og klart.
For Sangean MMR-88 finnes det for eksempel et ekstra oppladbart batteri som kan oppbevares som reserve.
9. Husk medisiner og personlige behov
Et godt beredskapslager ser ikke likt ut for alle.
Bruker noen i familien faste medisiner eller medisinsk utstyr, må dette inngå i planen. DSB anbefaler at personer som bruker legemidler eller medisinsk utstyr regelmessig, har minst sju dagers ekstra forsyning.
Tenk også på:
- briller og kontaktlinser
- høreapparat og batterier
- bleier
- menstruasjonsprodukter
- nødvendig medisinsk utstyr
- hjelpemidler
- spesielle matbehov
Har dere kjæledyr, må de også ha mat og vann.
10. Ikke glem kontanter og viktige telefonnumre
Strømbrudd og tekniske problemer kan påvirke betalingssystemene.
Derfor bør du ha litt kontanter tilgjengelig og gjerne flere betalingskort.
Skriv også ned viktige telefonnumre på papir. Mobiltelefonen kan gå tom for strøm, og det er ikke sikkert du husker telefonnummeret til familie, naboer, lege eller veterinær uten kontaktlisten på mobilen.
Hva er viktigst hvis du skal starte i dag?
Et komplett beredskapslager kan virke omfattende, men du trenger ikke ordne alt på én dag.
Begynn med de grunnleggende behovene:
| Prioritet | Dette bør du tenke på |
|---|---|
| Vann | Ca. 20 liter per person |
| Mat | Mat for én uke som tåler romtemperatur |
| Varme | Varme klær, pledd og plan for oppvarming |
| Matlaging | Mulighet til å lage mat uten strøm |
| Informasjon | DAB-radio som fungerer uten strømnettet |
| Lys | Lommelykt eller hodelykt |
| Strøm | Batterier og ladet powerbank |
| Helse | Medisiner og førstehjelpsutstyr |
| Hygiene | Nødvendige hygieneartikler |
| Betaling | Litt kontanter og flere betalingskort |
Har du allerede mye av dette hjemme, kan du gå gjennom det du har og fylle hullene.
Hvor ofte bør du sjekke beredskapslageret?
Beredskap er ikke noe du ordner én gang og deretter glemmer.
Gå gjennom lageret med jevne mellomrom. Sjekk:
- holdbarheten på mat
- vannlageret
- medisiner og førstehjelpsutstyr
- batterier og powerbank
- at radio og lommelykter fungerer
- at familiens behov ikke har endret seg
En fast gjennomgang én eller to ganger i året kan gjøre det enklere å holde oversikt.
Du trenger ikke ha alt alene
Egenberedskap handler heller ikke bare om ting du kan kjøpe.
Familie, venner og naboer kan hjelpe hverandre. Én person har kanskje stormkjøkken, en annen har vedovn, bil eller ekstra plass til vann.
Snakk gjerne sammen på forhånd om hvordan dere kan hjelpe hverandre hvis noe skjer.
God beredskap begynner med en plan
Målet med et beredskapslager er ikke å være forberedt på absolutt alt. Det er å gjøre deg mindre sårbar dersom viktige deler av hverdagen plutselig slutter å fungere.
Start med vann og en plan for å holde deg varm. Sørg deretter for mat, lys, informasjon, førstehjelp og mulighet til å klare deg uten strøm.
Litt beredskap er langt bedre enn ingen beredskap – og bygger du opp lageret gradvis, trenger det verken være komplisert eller kostbart.
Kilde: Rådene i denne artikkelen bygger på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) offisielle råd om egenberedskap.